Gateway Cape Town

Archive for the ‘Våren’11’ Category

Jeg sier som Ragnhild: jeg føler meg som en seigmann som blir dratt i hver hånd av to unger. I det ene øyeblikket vil man hjem til familie og venner, men i det neste vil man være med de nye vennene sine som har blitt til en slag familie her nede. Fra å være totalt fremmede har vi blitt til en god gjeng som har gjort utrolig mye kult sammen. Minner og venner for livet! Det er kun vi som har opplevd dette, så det blir rart å komme hjem og måtte fortelle hva man har gjort og ikke mimre som vi 26 jentene kan gjøre sammen. Det er like uvirkelig at vi skal reise som når vi reiste fra Norge til Sør-Afrika for 109 dager siden. 109 dager fylt med shopping, skole, utflukter, safari, surfing, fjellturer, fallskjermhopping, bading, strikkhopp og masse anna moro. Siste dagene etter eksamen har det gått i ”dette er siste gang vi gjør dette i Cape Town”. Det er uvirkelig at dette fantastiske eventyret er ferdig, samtidig som det skal bli godt å kaste seg rundt halsen til våre kjære på flyplassen. I morgen er Atlanterhavet, Lions Head og Table Mountain bytta ut med norske fjell og fjorder. Jeg kommer til å savne alt – spesielt de små tingene. Bare å våkne opp til 13 andre trøtte tryner om morgenen som sier hei med en stemme som fortsatt ikke er helt med. Jeg hadde to mål med denne turen – ha det helt fantastisk og stå på eksamen. Jeg har hatt det mer enn bra, så da er det bare å vente på eksamenssvar. Uansett resultat så overvinner denne opplevelsen alt. Angrer ikke et sekund på at jeg reiste, selv om jeg tenke for meg selv på flyet hit hva jeg hadde begitt meg ut på.

På fredagskvelden var den siste kvelden vi alle var samlet her i Cape Town. En veldig koselig kveld med mimring og nye minner. Takk jenter for en bra kveld, og til de få mannelige lærene. Må nevne at det har gått utrolig bra med så mange jenter på et og samme sted så lenge. Så alle dere som hadde tvil om det – dere tapte.

Jeg har i hvert fall vokst utrolig mye på denne turen – spesielt på opplevelse. En tur jeg alltid kommer til å huske og tenke ofte på. Jeg håper og trur jeg kommer til å holde kontakt med de søte og fantastiske jentene jeg har blitt kjent med her nede. En takk til lærerne som har holdt ut med oss og lært oss en hel masse! Jeg håper jeg kommer tilbake igjen, selv om det ikke blir det samme uten dere folkens! Takk for meg så snakkes vi igjen, om dere vil eller ikke :)

Over og ut!

Langhelga 8-11 april var det Jefferys Bay som stod for tur. Tidlig fredagsmorgen rettet vi kursen østover og mot den populære surfestranda. På veien måtte vi selvfølgelig ha et stopp for å bevege oss. Mens noen tassa litt rundt og tok bilder, så fant 8 av jentene ut at de ville teste ut verdens lengste strikkhopp – 216 m.

Verdens høyeste strikkhopp

Jentene klare til å hoppe

I belive I can fly

Det var en helt syk og uforklarlig opplevelse som vi alle vil huske resten av livet. Alle åtte var høye på adrenalin og kjøpte det meste av bevis for å ta med hjem å vise.

Fornøyde jenter etter hoppet

Lørdagen kom etter en veldig bra fredag på et kult backpacker sted ved stranda, og lørdagen ble brukt til surfing. Få av oss hadde prøvd det før, så vi fikk kurs før vi skulle ri på bølgene. Først litt teori og tørrtrening på land, deretter var det oss, brettet og bølgene.

Øving på land

Michelle har fått taket på å stå

Lina også!

Stranda surfejenter

Surfer

Surfegjengen og instruktøren

Vi var alle veldig enige om surfing var kult, men også veldig vanskelig. Mange av oss fikk til å stå til slutt, men det var ikke like lett som det ser ut til. Alle var hvertfall veldige fornøyde med dagen og vil prøve igjen. Resten av dagen brukte vi til å gjøre minst mulig på lengst mulig tid. Lunsj i den lille byen, skjellplukking, middag og festligheter på kvelden med spill og div.

Fine skjell

Søndagen  måtte mange av gjengen til kirka for å bli frelst. En av de som jobbet på stedet vi var tok oss med til en liten hus-kirke. Det var en spennende og morsom opplevelse, og ikke minst varmt. Alle danset, hoppet, løp og dansa. Litt anderledes enn hva vi nordmenn er vant til. Deretter reiste vi på shopping og kjøpte noen fabrikklær fra Billa Bong, Roxy, Nixon ++.

En riktig så minnesrik helg med mye morro! 14 fornøyde jenter reiste hjem med et smil rundt munnen på mandag og takket for seg.

 

Eirin

Mandag 21. mars reiste en gjeng for å bruke ferieuka si på Orange River. En stappfull sekk fyllt med alt man trengte for en uke på ryggen, sovepose under den ene armen og yoga-matte under den andre, så stod vi klare utenfor skolen klokka 7. Der ble vi plukka opp av en slags trailer-buss som vi syntes var egentlig ganske så kul, helt til vi hadde kommet et stykke på veien og det ble varmere og varmere. Sånne kule trailer-buss ting har nemlig ikke air condition. Etter 11-12 timer i en kul buss i 45-50 grader kom vi endelig til base campen etter at vi hadde sjekka ut av Sør-Afrika og inn i Namibia. Der ble vi henvist til 5 stjerners hotellet – en plenflekk. Som den inkluderende gjengen vi er, så skal selvfølgelig ingen føle seg utestengt. Så hva er vel en bedre løsning enn å ligge i ring?

Koselig sove-ring

Etter at vi hadde rigga oss til, så var selvfølgelig nordmennene klare for mat. Tiden vi satt rundt bålet og så på de rare mennene som fløy rundt i skjørt og laga mat på bålet føltes leeenge. Derfor tok vi oss en liten rusletur på campen. Noen tok seg et bad i Orange River mens andre kikka på båtene vi skulle rafte med. Men til slutt var maten klar og det viste seg å være verdt ventetiden. Som student i Cape Town så lager du ikke de mest kreative og tidskrevende middagene, så stekt fisk og bakt potet var helt himmelsk. Nammm….

Båtene ligger klare for tur

God mat stekt på bålet

Etter en god frokost var tingene pakka, bikinien på, solkremen påsmurt og vi var klare for litt vannaction. Vi var to og to i hver båt, med utstyret vårt og en kjøleboks som var stroppa godt fast i tilfelle snurring. Første dagen på elva gikk veldig fint. Ingen snurra, vi fikk bada en del og vi kom i tillegg ganske langt. Vi campa på en strand langs elva og bodde i vannet en liten stund før vi orka å gjøre noe. Det var sinnsykt varmt den dagen, spesielt for oss vikinger. Bush-livet var faktisk ganske så luksus. Guidene gravde hull i bakken og hadde med dosete som de plasserte bak et stort tre. Bare velstand! Det var godt de tok ansvar for vi var ikke stand til å gjøre mye mer enn å bade og ligge i skyggen :)

Slækking i skyggen må til...

Senere tok vi oss en liten fjelltur før middagen. Den ene guiden skulle ta oss med på en topp hvor  man kunne finne grønne steiner som smelte og lyste i mørket. Jaja tenkte vi og dilta etter han. På veien opp møtte vi på en liten valp som fulgte etter oss opp. Etter flere funn av grønne steiner så tusla vi ned igjen, klare for middag. Etter nok en god middag og dessert kasta vi de grønne steinene på bålet. Etterhvert spratt de i været og lyste blå-grønt som en nyttårsrakett. Det var sinnsykt fasinerende og morsomt å se på.

Orange River

Gjengen på toppen med lille voffsen

Siden vi lå så godt ann i løypa kunne vi drive med elva store deler av dag to på elva. Var herlig å ligge i båten og hoppe i vannet når det ble for varmt. Vi laga “flåte” sammen med andre båter, så det var også sosialt og koselig. I et av strykene så skulle den ene guiden som hadde med Kristin tøffe seg litt på bølgen. Det endte selvfølgelig med et velt som fikk begge to til å have i elva, samt tingene deres. Begge kom seg fort oppi igjen og etter en liten redningsaksjon så ble nesten alt funnet igjen. Etter litt action og enda mer slækking på elva så kom vi frem til den andre campen. Med sola så høyt på himmelen og nesten ingen trær, så måtte vi være litt kreative og lage vår egen skygge til heite hoder og kjølebokser.  Man begynte å kjenne at man var litt stiv og støl etter to dager på elva og to netter på bakken, så da laga vi små tog hvor  vi satt og masserte hverandre. Vi møtte også på to farlige skorpioner, men det gikk heldigvis bra. Endte kun med at noen av jentene sov i båten den natten.

SKYGGE!!

Massasje

Bålkos

Neste dag og siste dag på elva var også en dag hvor vi drev med strømmen, men også et møte med et sterkere strøk. Vi “parkerte” båtene rett nedover stryket, gikk opp igjen, tok på redningsvestene på som bleier og for ned med strømmen igjen. Det var gøy!! Så kom vi frem til endestasjonen hvor vi skulle spise lunsj før bussen kom og henta oss for å kjøre tilbake til base campen. Pakkinga gikk fort og greit. Kjølebokser, blå bagger (hvor vi hadde tinga våre inni for at de ikke sku bli våte), mat bokser og div, bord og alt anna vi hadde med. Vi var så og si klare til og dra da plutselig noen sa “hehe, tenk å ha glemt passet sitt i baggen a når vi skal gjennom passkontrollen”. Par forskrekka fjes brøt ut “trenger vi passa nå?”. Med andre ord, Anna og Anette hadde lagt passene sine i den blå baggen sin som ingen så forskjell på. Ut med alt og åpne alle blå bagger for å finne de riktige, finne passene, pakke alt inn igjen, og SÅ var vi endelig på vei tilbake. Det var utrolig deilig å komme tilbake gressplenen hvor det farligste var maur og andre små insekter… feil, de hadde visst funnet en litt farlig skorpion der også. Men den var ikke like farlige som de vi hadde møtt og de hadde fanget den, og det kuleste var at den lyste i  mørket. Etter en dusj så var vi klare for den siste gode middagen. De skuffa ikke denne gangen heller. I tillegg ble det delt ut bonuser… shots! Oh yeah, for alt som hadde skjedd og ikke skjedd på turen fikk man poeng for. Det holdt bl.a med at man var norsk!

Disco skorpion

Men takk “umkulu” for en minnesrik og spennende tur vi ikke kommer til å glemme, og ikke minst takk for all den gode maten vi fikk. Det satte norske, sultne mager veldig pris. Selv bavijaner og farlige skorpioner så hadde vi en veldig bra tur!!

Eirin

Før ferieuka hadde hele skolen – elever, lærere og hele ledelsen (dvs. Kristin :P) middag på en etiopisk restaurant. Vi var spente når vi gikk opp en trapp etter den andre og vi fikk se bitte små stoler og slags runde bord.

Venter spent på maten

Før man spiser så veit jo alle at man skal vaske hendene sine. Og hva er vel bedre  enn at servitøren kommer men lunka vann så du slipper å flytte deg en cm. Grunnen til at de gjorde det, er nok at maten er fingermat.

Vasking av hender

Etter en anderledes og god forrett kom det svære fat med enda mer anderledes mat. Det var en stor og rund lefse-brød under med flere skåler stående oppå. Deretter snudde de alle skålene og kom med samme lefse-brød i en kurv. Man skulle ta brødet og dyppe det. Det var alt fra kjøtt, kylling, reker ++ Men det var godt og spennende!

Maten

Nam nam… takk til skolen for god mat! Koselig at hele skolen gjør sånt sammen. Spesielt når vi ikke er flere enn 26 elever. Men det er jo også det som gjør det så koselig. For vi har blitt en sammenspleiset gjeng selvom det er to klasser og vi bor forskjellige steder.

 

Eirin

En stappfull øy av seler

Ja, en øy stappfull av seler var noe av det første spennende vi så på vei til Cape Point. Vi måtte ta en liten båttur ut for å komme til alle selene, men det var morsomt å se de klappe og svømme rundt båten. Videre på veien til Cape Point støtte vi plutselig på noen som satt i veien og pelte lus på hverandre….

Par bavijaner som sperrer veien

… som de nysgjerrige norske jentene vi er så måtte vi så klart ut av de hvite turbussene og ta noen bilder av alle bavijanene. De andre menneskene mente vi var gærne og burde passe oss. Det skremte jentegjengen litt, men guiden mente det ikke var noen grunn til panikk og freste til den ene bavijanen som tusla mot oss. Men vi kom oss videre og helt fram til Cape Point. Selvfølgelig måtte vi ha litt mat før vi skulle bevege oss noe lengre. (Guiden påstår at vi har matpauser hele tiden). Heller ikke her skulle vi føle oss trygge…

Pass på maten din!!

Jada, pass på maten din. Det er gjerne flere som har lyst på den. Er det ikke bavijanene, så er det de stygge fuglene som flakser rundt der. Etter påfyll av mat så hadde vi energi nok til å traske opp den lille fjelltoppen til fyrtårnet. Der står det også et skilt som viser hvor langt det er til noen storbyer rundt om i verden og hvilken rettning. God tur!

Skiltet ved fyrtårnet - Cape Point

Utsikten fra Cape Point

Men vi skulle ikke til noen storby, vi skulle ned til Kapp det gode håp. Vi har fortsatt ikke lagt fra oss turisten i oss, så måtte stoppe og ta bilder her og  der, på den steien med den utsikten bak, også andre veien. Jada, norske turist jenter på tur. Vi liker det!

Jentene på vei fra Cape Point til Kapp det gode håp

Vi kom oss omsider ned og måtte selvfølgelig ha bilde her også! Det var en bra og varm tur. Anbefaler folk seinere å smøre seg selvom det begynner å bli høst, og man trur ikke man skal være ute så lenge.

Kapp det gode håp

Eirin

Søndag 06.03 tok noen av jentene seg en tur på toppen av Table Mountain for en liten søndagstur. Vi tok taubanen opp og ned, og reiste opp sånn at vi fikk med oss utsikten og solnedgangen. Veldig fin utsikt, men det var en del skyer og vind. Til slutt blåste det såpass mye at det ble evakuering. Flott tur, og neste gang skal vi ta beina fatt litt tidligere på dagen.

Taubanen

Utsikt Cape Town

Solnedgang

Jenter på tur

 

Eirin

26.-28. februar dro 22 spente og forventningsfulle jenter ut på safaritur – dette hadde vi glede oss til lenge! Klokken 12. kjørte vi fra skolen her i Camps bay. Fordelt i to busser, satte vi kursen mot en litt villere og annerledes del av Sør-Afrika enn den vi er vant med. Etter flertallige stopp på veien, kom vi fram til målet for dagen: Hermanus. En koselig liten by som ligger lengre sørover langs kystlinjen. Her besøkte vi en strand hvor mange (!) pingviner holdt til.

Noen av de mange pingevinene

Etter dette kjørte vi til et utrolig koselig hostell der vi skulle overnatte. Her fikk vi servert en afrikansk middag før noen av jentene valgte å teste ut nattelivet i Hermanus. Dagen etterpå kjørte vi videre nordover til Garden Route Game Lodge – det var her vi skulle få de største safariopplevelsene. Vi kom fram til et utrolig flott sted, akkurat slik du ser for deg at en safari skal være. Etter at vi hadde sjekket inn og fått tildelt noen helt fantastiske rom – virkelig luksus, bar det rett ut på safari.

Klare for safari!

Fordelt på to biler med hver vår guide bar det ut i bushen. I hele to timer kjørte vi rundt å så på ulike dyr; nesehorn, sebra, antilope, bøffel og løver! Du skal tro vi var fornøyde da vi kom tilbake til hotellet der tidenes buffet ventet. Dagen etter spratt vi tidlig opp og satt klare i bilene klokken 07.00 Nok en gang skulle vi kjøre rundt for å få se på dyra. Denne gangen fikk vi sett noen nye dyr, i tillegg til de vi så kvelden før; gepard, elefanter og giraffer.

Gepard, så fin!

 

Etter dette dro vi til reptilparken. Her hadde de slanger, aligatorer, krokodiller og skilpadder. De fleste av jentene var også tøffe nok til å holde i en av slangene. I reptilparken ble det også litt dramatikk da en slange var løs utenfor da vi kom, ble mange jentehyl da ja, kan du tro..

Eirin og slangen

Etter å ha sett den ville og dyrerike siden av Afrika, satt vi oss fulle av intrykk men mindre fulle av energi igjen inn i bussene, denne gangen for å reise tilbake til Camps Bay i Cape Town. Etter en spennende tur tror jeg alle synes det var godt å vende tilbake til våre hjem her i Camps Bay, for borte er bra, men hjemme er best!

 


Follow

Get every new post delivered to your Inbox.